Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om hvem som har rett og hvem som tar feil, er absolutt ikke konkludert ved innlegget til Harald Minge, Monica Mæland, Bernt Jæger og Trond Martin Backer, ledere for næringsforeninger i hhv. Stavanger, Bergen, Haugalandet og Kristiansand.

De sier at en sterk utvikling av havvind er ett av de nye beina som offshoreindustrien og verftene langs kysten skal stå på i fremtiden. Havvind blir en ny næring, omstillingen er i full gang og dette er regjeringens politikk, skriver de. Men de sier ingenting om at havvind er en næring som ikke kan stå på egne bein, den er avhengig av subsidier fra staten, faktisk meget store subsidier av våre skattepenger. Selv med betydelige overføringer fra Staten, er ikke nødvendigvis prosjektene lønnsomme, dette ifølge en styreleder i et slikt selskap, uten at jeg her skal opplyse navn. Det sies at strømprisene må være rundt 2,5 kroner pr kWh for å komme i mål med havvind prosjekter.

Det er mye å si om havvind; de produserer ikke når det blåser for mye og heller ikke når det ikke blåser, ustabil produksjon krever stor kapasitet i overføringsnettet. Microplast er svært uheldig for vårt økosystem og resirkulering ved avvikling av prosjektene etter endt levetid er ikke avklart på tilfredsstillende måte. Levetiden er kort, omtrent rundt 25 år.

En gigantisk næring med ett gigantisk sugerør i statskassen er absolutt ikke bærekraftig! Penger som burde bli brukt til veier, rassikring, jernbane, skoler og mye annet samfunnsnyttig blir sløst bort til selskaper som skal drive med noe som knapt kan bli lønnsomt tross pengestøtte fra staten.

Oljen gjorde Norge rik, havvind vil ikke bidra mye, men vil helt sikkert tappe statskassen, noe folk flest vil merke på kroppen. Norge må utvikle næring innenfor energiproduksjon som er lønnsom! Småskala kjernekraft (SMR) er et eksempel på dette, noe Polen satser sterkt på, ifølge Aftenbladet.

12 lisenser for lagring av CO2 er allerede blitt tildelt i Nordsjøen og næringsforeningene forventer at det kan investeres milliarder i denne verdikjeden. Det høres ut som at dette er en industri som skal tilby et salgbart produkt, men det er jo bare et gigantisk pengesluk!

Hvem vil investere i å pumpe CO2 under havbunnen? Statens bevilgning av skattepenger og pålagte avgifter blir den største kilden til denne intetsigende virksomheten. I neste omgang har vi selskaper som Heidelberg som følger instruksen fra politikerne. De investerer gedigne pengebeløp i CO2 fangs og bestiller skip som skal gå i shuttel fra sementfabrikken i Porsgrunn........

© Haugesunds Avis