Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er nå over tre år siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina og med det kastet Europa ut i en historisk energikrise. Skal EU greie å løsrive seg fra russisk olje og gass må Norge stille opp. Det krever forutsigbare rammebetingelser og at det ikke kommer store endringer fra en dag til en annen.

De siste årene har for alvor understreket sammenhengen mellom forutsigbar energitilgang, økonomisk stabilitet og internasjonal sikkerhetspolitikk. De tre største enkeltleverandørene av gass til EU er i dag Norge, Russland og USA. I 2024 utgjorde russisk gass 18 prosent av EUs import, USA 17 prosent, mens Norge leverte 33 prosent. Til tross for flere års arbeid med å frigjøre seg fra russisk energi, importerte altså EU i fjor omtrent like mye gass fra Russland som fra USA.

EU kommisjonen har derfor nylig lagt frem en oppdatert handlingsplan for utfasing av russisk energi. Der foreslås det forbud mot all russisk gassimport fra slutten av 2027 og forbud mot nye kontrakter om gassleveranser fra Russland og spotkjøpt allerede i år. Det er en formidabel oppgave, og derfor er EU tydelig på at norske gassleveranser er avgjørende.

Stabil tilgang på energi og forutsigbare energipriser er en forutsetning for en konkurransedyktig industri og videre økonomisk vekst. Både den mye omtalte Draghi rapporten og den oppdaterte handlingsplanen for utfasing av russisk energi anbefaler derfor å inngå langsiktige gassavtaler med pålitelige leverandører som Norge. EUs egne analyser viser at de vil ha et importbehov for gass også i 2050, selv når de mest ambisiøse klimamålene........

© Haugesunds Avis