Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er det synd på milliardærene?

Antall milliardærer har økt fra 86 i 2005 til 444 i 2024. Risikoen for å satse kan altså ikke ha vært stor? Risiko/tap er jo et poeng i Høyre/FrP. Altså at skattesystemet vil hindre utvikling av ny næringsvirksomhet. Milliardærer har altså påtatt seg «offerrollen» og flykter til skatteparadiser. Vi skal altså synes synd på dem som tross alt har milliardformuer. Som de beholder uansett skattlegging.

Forskjellen i rikdom er stor i hele verden. De 1 % rikeste eier 43 % av verdens økonomiske verdier (2024) ifølge den humanitære organisasjonen Øxfam (se Internet). I Norge eier de 1 % rikeste 23% av verdiene (SSB 2023). De 10% rikeste i Norge eier mer enn halvparten av nordmenns samlede formue (50,4% iflg SSB). HA har lagt ut inntektstall lokalt.

Det interessante er at fra 2005 til 2013 økte antall milliardærer fra 86 til 200 under Jens Stoltenbergs AP regjering. AP som beskyldes for grunderfientlighet?

Det store paradokset 2025

Ifølge SSB blomstrer næringslivet og arbeidsledigheten er lav. Dekningen av dette tema er mangelfull i media. Det rammer AP regjeringen. Folk flest foretrekker info i sosiale media i fri dressur. Media skygger også unna helhetlig dekning av temaet og velger fokus på Støre og turbulensen i AP. Det skaper overskrifter.

Her er oppdaterte tall. Arbeidsledighet 2024 2,1 %, (Sverige 9,2 %). I 2023 var det 81.000 nye grundere (etablerere) 51 % var personlige selskaper 44 % etablerte aksjeselskap. Ekstra gledelig 14% økning i unge grundere (16-24 år). Det var i 3.kvartal 2024 101.800 ledige jobber. Det er mangel på arbeidskraft. Eksporten fra fastlands-Norge har økt 50 % de siste to årene. Dette har altså skjedd i en periode med den «forhatte» formuesskatten (innført allerede på 1890 tallet) og som har vært uendret siden 2021. Og det har skjedd på APs vakt.

Er formuesskatt urettferdig?

Formuesskatt er et omfattende tema. For stort for en kronikk. Se Internet. Formuesskatt er skatt på nettoformue (formue fratrukket gjeld). Norge er idag et av få land i Europa som fortsatt har formuesskatt, sammen med Frankrike, Sveits (lav) og Spania.

Skatten er altså skatt på nettoformue til kommune og stat. Skatten gjelder personlige skattytere men også visse typer selskaper. Aksjeselskaper er unntatt formuesskatt.

Formuesskatten på arbeidende kapital ble senket fra 1,1% til 0,85% i 2021. Formuesskatten er i 2025 1 % (0,525 % til kommune og 0,475 til staten). Utenlandske investorer i Norge skatter altså i henhold til skatteavtale i eget hjemland. De fleste altså uten å betale formuesskatt i sitt hjemland som er poenget til FrP og Høyre.

Det lokale skatteparadiset i Norge, Bø kommune i Vesterålen senket kommunal formuesskatt fra 0,7% til 0,2%. En rekke europeiske land avviklet formuesskatt på 1990- og 2000 tallet. Blant annet Danmark, Sverige, Finland og Tyskland. Imidlertid etter finanskrisen 2008/2009 har IMF (Det internasjonale pengefondet) pekt på beskatning av formuer som virkemiddel for å styrke offentlige finanser. Flere land vurderer nå innføring.

Global formuesskatt løsningen?

Innføring av en global formuesskatt var tema på G20 møtet i Brasil i februar 2024, samt på G7 møtet i Brasil i juni 2024. En global formuesskatt på 2% på f.eks på de 3.000 rikeste i verden, vil kunne finansiere alle verdens tiltak mot ekstremvær. Formuesskatt debatteres altså nå seriøst i mange land,........

© Haugesunds Avis