Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med rette har dagens regjering fått mye kritikk fra næringslivet for mangel på forutsigbarhet og en til dels næringsfiendtlig politikk, men nå har vi en statsministerkandidat fra Frp som vil amputere det nye beinet industrien på Vestlandet skal stå på framover.

Hele kystens offshoreindustri forbereder seg på at havvind blir en ny næring. Dette er også regjeringens politikk, og rammebetingelsene rigges for dette. Omstillingen er i full gang og flere av verftene langs kysten har allerede en betydelig andel av oppdragene sine knyttet til fornybarprosjekter. Akkurat nå er bedriftene i hovedsak opptatt med store og viktige olje- og gassprosjekter, men om et par år begynner ordrebøkene å tømmes.

En sterk utvikling av havvind er ett av de nye beina som denne industrien kan stå på i framtiden. Det siste vi trenger på Vestlandet nå er en framtidig statsminister som skaper tvil og usikkerhet, og som vil reversere denne satsingen.

Det samme gjelder karbonlagring. Allerede har selskaper søkt på, og fått tildelt, 12 lisenser i Nordsjøen for sikker lagring av CO2 for framtiden. Arealene skal utforskes, infrastruktur skal bygges, brønner skal bores og kontrakter for lagring inngås for å realisere dette. Milliarder kan investeres den dagen verdikjeden fungerer.

Det trengs flere lisenser, framtidige tildelinger, mer forutsigbarhet. Ikke færre. Denne uken har vi vært vitne til to statsministerdebatter mellom Jonas Gahr Støre og Sylvi Listhaug. De har i hovedsak handlet om skatt og næringsutvikling. Når det gjelder skatt har Listhaug næringslivet i ryggen, men i energipolitikken viser hun en populisme som nesten er skremmende, som skaper stor bekymring i næringen og som gjør henne til et lett bytte for statsministeren. Listhaug gjør seg på den ene siden til talsperson for kystens industriarbeidere som sikter seg inn på nye muligheter, men den industrien vil hun ikke ha.

Europa, USA og Kina tenker det samme som i dag er norsk politikk innenfor fornybar energi. Ny teknologi, ny energi, nye arbeidsplasser er strategisk viktig for landene. Derfor engasjerer statene seg. Risikoavlastning. Norge har samme utfordringer, og vi har store muligheter. Staten må være med i en overgang. Listhaug sier nei!

Listhaug sier at Norge bør kunne være en olje- og gassnasjon i hundre år framover.

Bra, fordi det er........

© Haugesunds Avis