Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Flere kommentatorer i Oslo-redaksjonen har utropt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) som en stor vinner i energidirektivsaken som til slutt splittet regjeringen. Dyktige Tone Sofie Aglen i NRK går kanskje lengst når hun mener dette var en maktdemonstrasjon fra Støre: «På spektakulært vis har det vi trodde var en svekket Støre fått det akkurat som han vil, mens den en gang suverene Trygve Slagsvold Vedum mistet kontrollen over eget parti.»

Aglen har helt klart gode og sentrale kilder og god dekning for at dette var en seier for Støre internt i Ap. Han har opptrådt prinsippfast og i enda større grad slått tilbake internopprøret. Nå kan han fylle regjeringen videre med lojale statsråder og statssekretærer for å erstatte Sp-folkene som går ut.

Ap sitter alene i regjering og kan løfte fram egen politikk uten Sp-hensyn fram mot valget. Seier på alle fronter?

Vel, jeg mistenker at mange Ap-velgere og tillitsvalgte rundt omkring i landet ikke kjenner seg igjen i oppfatningen man har i sentrale organer i Oslo. Samtidig er det nok mange i Sp som ser lysere på den kommende valgkampen etter regjeringsbruddet. Nå kommer de trolig til å distansere seg fra mye av politikken de har vært med på å føre.

Så hva var det som skjedde? De tre aktuelle direktivene som Ap nå vil innføre med støtte fra Høyre og noen partier til, er ikke spesielt inngripende. I stor grad handler direktivene om energisparingspolitikk som uansett er eller blir norsk politikk. Et EU-direktiv gir dessuten en del nasjonalt spillerom. Men energibyrået Acer får et nytt mandat som tvisteløser dersom det oppstår uenighet mellom nasjonene. Og av ting man ikke vet hva er eller gjør, er Acer det mest upopulære.

Gjennom EØS-avtalen forplikter Norge seg til å innføre den typen direktiver, selv om det også er mulig å reversere seg. Sp er imot EØS, og Ap for. Samarbeidsavtalen for regjeringen har avklart at EØS-avtalen ligger fast og er førende for Norges forhold til Europa. Regjeringsplattformen bandt også Ap og Sp til å arbeide for energieffektivisering og -sparing, som er kjernen i direktivene.

Her er det dermed Sp som gjør et brudd med det som ville vært greit innenfor regjeringens normale politikk, og hva stortingsflertallet vil.

Saken blir blåst opp til å være noe mer, og Sp mener dette var et veivalg der partiet nå vil ta kontroll på egen energi. Selvsagt må grensen gå et sted, men det er litt pussig at den skulle gå akkurat her. Jeg ser heller dette som et strategisk veivalg fra et parti hvis oppslutning har dalt nærmere og nærmere på fire prosent. På januarmålingen til Sentio er partiet på 5,9 prosent, med en feilmargin på 1,6 prosentpoeng.

Partiet trengte å ta et steg bort fra ansvarlig........

© Haugesunds Avis