Folk løper av skrekk. Redselen lyser i blikket
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi skal være snille med fuglene. Særlig de små. Men de er ikke snille med oss.
Akkurat nå er noen av dem krakilske. Direkte farlige virker det som. I hvert fall oppfører de seg truende, og troende til alt.
Skrikende måker går til angrep. De slår til før du får snudd deg rundt, og hylene fra luften kan skremme vettet av deg. Det er også nifst å høre ofrene skrike.
Er du på en parkeringsplass eller beveger deg i bynære strøk, er sjansen stor for et scenario som tatt ut av en Alfred Hitchcock-grøsser.
Skrik og skrål fra illsinte fugler er guffent nok. I tillegg er det ubehagelig å tenke på hva dette kan utsette folk med tette årer og dårlige hjerter for.
Hva med alle som sliter med frynsete nerver fra før? De blir ikke akkurat i bedre form av flygende terrorister.
Der står du plutselig i et minefelt
Der står du plutselig i et minefelt
Måkene skiller ikke mellom folk. Vi er alle i risikosonen.
Hvorfor er de så sinte? Hva skal du gjøre når de angriper?
På denne tiden av året forlater måkeunger redene og tar steget ut i verden. Selv om du ikke ser ungene, og heller ikke foreldrene med det første, er de voksne måkene like ved og passer på.
De er gode på etterretning. Overvåker parkeringsplasser og offentlig sted som hauker.
Du skal på jobb, inn i butikken eller er ute på noe så uskyldig som en spasertur i eget nabolag. Når sykkelen eller bilen er parkert, må du ut i........
