Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hei! Ja du må gjerne dømme oss uføre opp og ned i mente, men forstår du hvilken situasjon vi er i og hvorfor vi havnet her?

Mest sannsynlig nei.

Mulig jeg ubevisst dømte selv jeg tidligere da jeg var fullt oppegående og løp til og fra jobber og lignende, og levde et normalt og forholdsvis aktivt liv. Men nå som jeg er her selv, forstår jeg mye bedre og blir oppriktig sint og lei meg over at mange bare ser utsida og de gode dagene våre og dømmer utifra dem.

Ja, det er fordømt vanskelig å ha noe usynlig, ikke noe som du kan si, joda jeg blir nok bra snart, eller om noen uker/måneder, sa legen. Å nei, det er ikke så lett å få uføretrygd som mange skulle tro.

Er nå 50 % ufør selv, men kjemper fortsatt min kamp om å få mer. Er inne i det 11 året nå og det går fortsatt i Nav, avklaring, afp, uføre ol. Lista er lang og ja har flere diagnoser jeg og ting på papiret, men hva hjelper det når regler og systemer er som de er og heller ødelegger mer enn de reparerer.

Ja, jeg forstår at det er vanskelig og frustrerende for de som jobber med det også, men tenk på oss som er midt oppi det og stadig møter himlende øyne, hånende og møtende blikk.

Nei, kan vel ikke si at jeg er stolt av å være ufør akkurat, er jo ikke noe man har lyst til å bli, (i hvert fall ikke de fleste). Som oftest har ting sine grunner og etter at jeg møtte veggen selv, el den møtte meg pleier jeg å si, så gikk lufta ut av ballongen her og livet ble totalt forandret.

Nei, jeg har ikke alltid navet og snyltet på samfunnet og skattepengene dine ser du. Jeg var en fullt oppegående person i mer enn full stilling til tider og........

© Haugesunds Avis