Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er lett å glemme alt som skjer bak kulissene når tusenvis av mennesker samles for å markere 1. mai – arbeidernes internasjonale kampdag. Men noen er på beina lenge før fanene heises og appeller holdes. De står opp før sola, finner frem instrumenter og noter, og gjør seg klare til å sette tonen for en dag som betyr så mye for så mange.

Dette er en uforbeholden hyllest til korpsene, korene og drillpikene som gir 1. mai i Fredrikstad både stemning, sjel og stolthet.

Allerede tidlig om morgenen fylte Hauge Musikkorps, Musikkforeningen Viken, Lisleby Musikkorps og Torsnes Brass byens nærmiljøer med marsjer og arbeidersanger – og det de leverte var ikke mindre enn rørende.

Det finnes knapt noe vakrere enn korpsmusikk på 1. mai. Når tonene fra «Internasjonalen» runger gjennom gatene, da vet man at det er festdag for fellesskapet.

Selv hadde jeg gleden av å gå foran Musikkforeningen Viken med LO-fanen fra Fjeldberg Sykehjem til Holmen Eldresenter.

Reaksjonene langs ruta glemmer jeg ikke med det første: Mennesker som kom ut på verandaer, i døråpninger og opp i vinduene – smilende, vinkende, takknemlige. Dette er ikke bare musikk – det er minner, historie og fellesskap i levende form.

Og det var slett ikke bare i sentrum det skjedde. På Rolvsøy sørget Greåker........

© Fredriksstad Blad