Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bystyret i Fredrikstad vedtok, mot én stemme, å sende søknad til Statsforvalteren om å definere flere områder i kommunen som «typiske turiststeder». Det høres uskyldig ut, men vær på vakt – for dette er det samme som å si: La butikkene holde søndagsåpent her også!

Og hvem er det som har pushet denne saken i årevis? Jo, det er de borgerlige partiene med Høyre og Frp i spissen.

Søndagsåpne butikker har vært et slags ideologisk Kinderegg for dem: Litt mer frihet for næringslivet, litt mindre regulering fra staten – og kanskje en pose smågodt på en søndag formiddag også.

Men dette handler om langt mer enn om du får kjøpt grillkull og ny badebukse på en søndag. Dette handler om hvordan vi vil at samfunnet vårt skal være.

Søndagen som fellesskapsarena

Vi trenger en annerledes dag i uka. En dag for de som har jobbet kvelder, netter og lørdager. En dag for de som ikke får nok tid med barna sine. En dag for ro, fritid, refleksjon – og ja, kanskje til og med en tur i skogen eller et kaffebesøk hos svigermor (for de som orker).

Hva skjer hvis vi gjør alle dager like? Hvis butikkene skal ha åpent, hva med barnehager? SFO? Ruter og kollektivtilbud? Når søndagen først har blitt en vanlig arbeidsdag – hvem skal da få fri?

Er det så vanskelig å forstå at det moderne mennesket trenger en pauseknapp?

Det er folk som jobber i butikkene

Det snakkes ofte om «forbrukernes rettigheter» og «turisters behov», men det blir underlig stille når man spør: Hvem er det som skal jobbe alle disse søndagene?

Svaret er enkelt: Lavtlønte kvinner i varehandelen. Deltidsansatte ungdommer. Folk med skift, delt vakter og helgejobb fra før.

Det er ikke ordføreren eller lederne i Høyre og Frp som står i kassa klokka 16.45 en søndag ettermiddag.

La oss være........

© Fredriksstad Blad