Kirkens SOS deltar i Pride for de som kanskje holder ut én dag til – hvis noen lytter
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
"Jeg tør ikke være meg selv."
"De sier de er glade i meg, men ikke når jeg er sånn."
"Jeg er redd for å miste alt hvis jeg forteller hvem jeg elsker."
Dette er ikke utdrag fra gamle dagbøker eller fortellinger fra en annen tid. Det er ord vi i Kirkens SOS hører fra mennesker som tar kontakt med oss – i dag.
I 2025.
I et av verdens mest likestilte og åpne land. Likevel lever mange fortsatt i frykt for å være den de er, og elske den de vil. Ikke bare på grunn av samfunnets normer, men også fordi de frykter reaksjoner fra sine egne – familie, venner og miljøer de er en del av.
I Kirkens SOS lytter vi til mennesker i krise, døgnet rundt, året rundt. Vi vet at ensomhet og utenforskap kan være livstruende. Og vi vet at mange skeive – særlig unge – bærer på vonde tanker, indre kamper og tanker om at livet ikke er verdt å leve. Å bli avvist for den du er, er en av de mest smertefulle erfaringene et menneske kan gjøre.
I 2024 rapporterte 49,2 prosent av skeive lav tilfredshet med egen psykisk helse, mot 25,4 prosent i befolkningen for øvrig. Det viser tall fra SSB. Skeive oppgir i langt større grad enn heterofile at de har forsøkt å ta eget liv.
Derfor går vi i Pride.
Fordi........
© Fredriksstad Blad
