Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Eller, alene er jeg jo ikke. Det er allerede flere ansatte som har stemplet seg inn i arbeidsdagen med fokus på service og velvære.

Det er rolig sånn på morgenen. Bare vannslanger og slepende fottrinn ikledd støvete, nedslitte Crocs høres. En summing som for øvrig er søvndyssende og beroligende.

Men så, presis klokka 10 null, null starter dunka dunka-musikken. Høyt ja.

Voksne og aldrende mennesker finner nå sine selv-reserverte senger og med dem kommer ansatte fra SPA-avdelingen som spør; «Massage Madam? Pedicure? Manicure? Where are you from? What´s your name? First time here my friend? Yes, manicure»?

Fargekoder i solskinnet

Small talk kan være undervurdert og jeg tror jeg er høflig. Men smila mine, er de ekte? Nja. Jeg må skjerpe meg. Smile oppriktig.

Jeg tar sikte på å finne svar om gutta med Brylcreem, solbriller, hvite T-skjorter og reklamepermen fra firmaet SPA under armen får napp noe sted?

Jeg registrerer sengeliggende som knapt åpner øya da serviceinnstilte ansatte henvender seg til dem. Andre kikker opp med «no, nein, niet,» og alle slags «nei» på språk jeg ikke har lært meg. Svarene er korte og smilene smale.

Hvordan orker SPA-gutta å gå videre, like blide mens de tilbyr nok en massasje til neste turist?

Samme spørsmål, kanskje samme svar.

Livredderne har lyserøde. Bassenggutta lyseblå, blomsterbedgutta brune

Det er usedvanlig mange arbeidsfolk her. Men hvem er hva?

Jeg konkluderer for meg selv at de kan defineres via en slags kleskode; fargene på T-skjortene.

Livredderne har lyserøde. Bassenggutta lyseblå, blomsterbedgutta brune, poolgutta beige med hvite og grønne stripete collegejakker ved morgenbris, gutta som tømmer søppeldunker har gule, servitører hvite, bortsatt fra han i baren. Han har hvit skjorte, faktisk.

Imellom alle disse går flere med nystrøkne skjorter i pastellfarger, mørke dressbukser med brunt belte matchende........

© Fredriksstad Blad