Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan kan det ha seg at både Fredrikstad kommune, utrederne og planleggerne «glemte» en av Fredrikstads viktigste renvannskilder når de lagde planen for Viken Park?

I Grindbekk-kilden på nordsiden av Borge Varde renner en stråle med friskt vann ut av bakken kontinuerlig. I flere tusen år har Borge-folk hentet vann her.

Så viktig var kilden at man i forhistorisk tid ofret praktgjenstander i den og reiste rekker med bautastener over den.

De som planla Viken Park brydde seg imidlertid ikke om vannet.

Stadig vekk kommer det spørsmål på baksiden av Fredriksstad Blad om denne kilden. Så også for et par uker siden.

Siden disse ikke har blitt besvart føler jeg behov for å fortelle drikkevannskildens historie.

Lite kjennskap til området

Under den østre delen av planområdet for Viken Park ligger en såkalt breelvsavsetning.

Studerer man flyfoto ser man at plassen er et krysningspunkt mellom en tverrgående morenerygg og en sprekksone som ligger i forlengelsen av Glommas løp gjennom Sarpsfossen. Morenen fungerer som et vannmagasin.

Oppe på dette magasinet planlegger utbyggerne et massedeponi som ifølge reguleringsplanen kan bli opptil 40 meter høyt. Ingen har utredet hvordan dette, samt sprengning og avrenning i grunnen tett inntil, vil kunne påvirke vannreservoaret.

I konsekvensutredningen for Viken Park skriver Multiconsult: «Det finnes ikke kjente kilder for uttak av vann til drikkevann innenfor influensområdet.»

Dette viser helt klart hvor liten kjennskap konsulentene har hatt til området de har utredet. Heller ikke kulturminnemyndighetene nevner vannkilden med et ord, selv om det finnes masse dokumentasjon på dens viktige historiske betydning i lokalsamfunnet gjennom svært lang tid.

Kjører man bil opp Borregaardsbakken i Sarpsborg kan man på venstre side av veien se en bautasten ved Olavsvollen, til minne om Olav Haraldsson og grunnleggingen av Sarpsborg i 1016.

På 1920-tallet ble denne stenen hentet nettopp fra Grindbekk.

I en tid da Norge var blitt et fritt land var det nemlig vanlig at man hentet bautaer fra historiske plasser og tok dem i bruk som minnesmerker som en del av nasjonsbyggingen.

I 1960, omkring 800 år etter at Borgartinget ble etablert som lagting, avduket daværende kronprins Harald en bauta til minne om Borgartinget i Ruinparken på Borgarsyssel Museum. Også den ble hentet fra Grindbekk.

Bautaen som falt

Vannkilden ved Grindbekk må gjennom lang tid ha representert et nærmest hellig sted. I jernalderen ble det reist en rekke med sju høye bautastener over vannåren. Ennå et godt stykke ut på 1900-tallet ble stedet her kalt for «Sjustenene».

Vi vet også fra andre steder, blant annet fra Blomsholm ved Strömstad, at bautastener markerer vannårer. Omkring kilden lå det også en mengde gravhauger og ytterligere en rekke med fem bautastener.

Allerede så tidlig som på 1840-tallet ble det startet grusgraving i området, men særlig fra 1920-tallet og fremover førte virksomheten til hard medfart på landskapet.

Fornminnet og dets omgivelser har senere lidd en trist skjebne. På en gammel grussøyle like ved oppkommet sto den siste bautaen, inntil den falt våren 2021.

Ettersom grustaket har tatt for seg av skråningen har selve oppkommet flyttet seg sørover.

Opprinnelig lå oppkommet på nedsiden av........

© Fredriksstad Blad