Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva synes du om at vi blir flere tusen eldre i Fredrikstad – uten at det følger med en vekst i tradisjonelle sykehjemsplasser?

Hvordan reagerer du på at gateparkeringsplasser blir borte i sentrum?

Er du fornøyd med at digitaliseringen går i et rasende tempo – eller sliter du med å henge med i svingene?

Hva mener du om at vi blir anmodet om å sykle eller bruke buss – samtidig som det blir stadig dyrere å bruke privatbilen?

Rørt sammen til en grøt som lokalpolitikere etter beste evne forsøker å dandere til noe spiselig

Jeg velger å starte dagens kommentar med et knippe temaer som uten unntak får opp temperaturer i nyhetsbildet. Byvekstavtaler, modernisering av eldreomsorg og analoge tjenester som blir faset ut, får det til å koke greit i toppen for mange.

Vi snakker om nasjonale føringer, og elendig kommuneøkonomi – rørt sammen til en grøt som lokalpolitikere etter beste evne forsøker å dandere til noe spiselig – men som mange foraktfullt spytter ut.

Dette finner vi oss rett og slett ikke i å bli servert!

Man kan mene mye om byens folkevalgte, og det gjør vi jo, men én ting er i hvert fall sikkert: Noe utpreget godt utgangspunkt for å bli populære i 2024, har de så definitivt ikke.

Noen lykkes likevel bedre enn andre fra det som må sies å være et felles dårlig utgangspunkt. Og den senere tid har jeg latt meg fascinere av hvordan Pensjonistpartiets Marianne Kristiansen har vokst frem som noe av et fenomen i Fredrikstad-politikken.

Ja, jeg vil plassere henne i denne lille, «eksklusive» klubben med politikere som alene makter å løfte eget partis popularitet og oppslutning. Jan-Kåre Fjeld, Svein Bendik Hansen (begge fra Bymiljølista) og Jon-Ivar Nygård (Ap) oppnådde det samme.

Kristiansen sier ting rett frem – slik hun selv opplever det og ikke pakket inn i dilldall. La oss se på følgende ferske eksempler: