Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

For er det slik at de yngste i samfunnet bare blir sykere og sykere? Eller er vi simpelthen i ferd med å overdiagnostisere en hel generasjon?

Diskusjonen, både blant fagfolk og vanlige folk, er i full gang etter at barne- og ungdomspsykiater Henriette Kirkaune Sandven (48) for få dager siden lanserte en real brannfakkel av en bok.

Under tittelen «Diagnoesfellen» leverer hun en samtidsbeskrivelse av det moderne Norge som mange vil nikke gjenkjennende til – samtidig som det vil koke greit under luggen på andre.

Kriteriene for å få en psykiatrisk diagnose er i dag langt fra så strenge som de var tidligere

Noe av tallmaterialet som presenteres, fikk i hvert fall meg til å heve øyenbrynene:

• I snitt har nå mer enn tre elever i hver skoleklasse i Norge en diagnose.
• I aldersgruppen 5–18 år har bruken av ADHD-medisin økt med formidable 60 prosent på fem år.
• I 2005 ble det skrevet ut 1.500 ADHD-resepter her i landet. I 2022 hadde tallet økt til over 81.000 resepter.

Spørsmålet som melder seg, blir derfor: Har det virkelig blitt så mye verre å vokse opp i dagens samfunn enn hva det var for tidligere generasjoner?

Dette er jo unektelig tall som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste av oss.

ADHD

• ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller Hyperkinetisk forstyrrelse på norsk.

• Det er en nevroutviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av vedvarende symptomer som vanligvis oppstår i barndommen

• Rundt 5 prosent av barn og unge i Norge har ADHD, med en kjønnsfordeling på 3:1 i guttenes favør.

• Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter, noe som kan føre til senere diagnostisering.

• Hovedsymptomene på ADHD er:

• Konsentrasjonsproblemer (uoppmerksomhet)

• Hyperaktivitet

• Impulsivitet

• Sentralstimulerende legemidler som metylfenidat (Ritalin) og dexamfetamin er de vanligste medikamentene.

– Nei, er svaret fra den erfarne barne- og ungdomspsykiateren, som tirsdag kommer hit til Fredrikstad.

Hun tror ikke norske barn og unge nødvendigvis lider mer eller generelt er sykere i dag enn tidligere. I stedet peker hun på en rekke utviklingstrekk i samfunnet som kan bidra til de oppsiktsvekkende statistikk-utviklingene.

• Kriteriene........
  

  © Fredriksstad Blad