Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Var vi mer innovative og handlingskraftige her i byen tidligere?

Mer på hugget for på et tidlig tidspunkt virkelig å ta tak i de store utfordringene som kunne skimtes der fremme. Ikke la plunder og heft stanse oss underveis, men bare kjøre på med ett felles mål for øye:

Dette skal vi få til for Fredrikstads beste, fordi det er ekstremt viktig!

Det er bare det at det ikke blir særlig mer fart i sakene av den grunn

Jeg kaster det ut som et relevant spørsmål etter nok en nedslående nyhet i kategorien «viktige ting som stopper opp eller blir utsatt i Fredrikstad». En etter hvert stor kategori, som rommer alt fra jernbane og bruer, til skoler og idrettsarenaer.

Og nå også mudring.

Jeg skal la den store og viktige debatten om mudder på land eller ei, få ligge i denne sammenheng. Poenget som skal frem, er at ingen mudring er nok et slag for arbeidsplasser, næringsutvikling og videre vekst i Fredrikstad-distriktet.

Hver gang en slik nedslående utviklingsnyhet treffer oss, rister vi oppgitt på hodet og sparker i grusen. Lokalpolitikere, næringslivsledere og helt vanlige folk er enige om hvor håpløst dette er for kommunen.

Det er bare det at det ikke blir særlig mer fart i sakene av den grunn.

Så, var alt bedre før? Nja, de færreste ting var vel egentlig det. Men på enkelte områder er det unektelig historisk gull å finne i byutviklingen vår. Slik som når det kommer til parkeringsplasser i sentrum.

Dette evig brennbare temaet: Hvor stor plass skal bilen egentlig ha i sentrum?

Faktum er at Fredrikstad, sammenlignet med mange andre norske byer, har vært svært fremtidsrettede og visjonære på dette området. Det skal både lokale næringslivsledere og politikere ha ros for, og det konkrete stikkordet er fjell.

Eller helt konkret: Utnyttelse av to sentrumsnære fjell som base for parkeringshus. Først St. Hansfjellet (åpnet i 1986), deretter Apenesfjellet (åpnet 2010).

Dette var Gunnar Nilsen

Født i 1913, døde i 1984

Ofte bare omtalt som «Stabbur-Nilsen».

Regnes som en pionér innen norsk matvareindustri. Hadde en unik evne til å være nyskapende.

Startet landets første selvbetjente dagligvarebutikk (Stabburet Matsenter). Ble etter hvert størst i landet på kjøtthermetikk.

Ved siden av å være en industrigigant, hadde også Gunnar Nilsen et helt spesielt sosialt engasjement.

Han fikk blant annet bygd daghjem for barn med Downs syndrom, hjem for unge med cerebral parese og behandlingshjem for multippel sklerose-rammede.

Han kjøpte dessuten en gård for at vanskeligstilte barn skulle få anledning til å omgås dyr. I mange år var Stabburbasaren en førjulstradisjon som veldedige institusjoner nøt godt av.

Stabbur-Nilsen var også sterkt engasjert i idretten og formann i Fredrikstad Fotballklubb.

Det har gitt Fredrikstad sentrum godt 800 ekstra parkeringsplasser. Kun ved å benytte de naturgitte forutsetningene som ligger der – og uten å bygge opp ruvende og lite pene «parkeringshøyblokker», slik man ser i så mange andre byer.

Jeg har tatt et lite dykk i Fredriksstad Blads arkiver som research til denne kommentaren. Gjennomgangen viser at næringslivsledere og butikkdrivere........

© Fredriksstad Blad