Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter at bystyret valgte å gå videre med Viken Park har diskusjonen vært intens.

Den har også hatt en slagside med miljøvernerne i klart flertall.

Det er som regel slik at de som jobber mot noe har et sterkere engasjement enn de som befinner seg på andre siden, men her kan det være god grunn til å etterlyse mer deltakelse fra de politikere som går inn for prosjektet.

Hva burde en sannhets- og forsoningskommisjon ta fatt i, og finnes det en sannhet som kan forsone partene?

Det politiske flertallet ser et behov for en plass der næringslivet kan utvikle nye bedrifter og arbeidsplasser som kan styrke verdiskaping, skape arbeidsplasser og fremtidige skatteinntekter.

Miljøvernerne, på den annen side, mener at hver bit av urørt natur er så viktig å ta vare på at det blir som en religiøs plikt å protestere, eventuelt med sivil ulydighet.

Dette reiser et spørsmål om hvordan politiske saker skal behandles og hvor langt kommunenes rett til å bestemme i forvaltningssaker skal gå. Uenighet om regjeringens naturmelding vil vise hvor vanskelig dette er.

Ytringsfriheten og alles rett til å uttrykke sin mening, også om kommunale vedtak, er en viktig del av demokratiet, men demokratiet er også en styringsform der folkevalgte representanter ved avstemming skal bestemme i politiske spørsmål.

Dette er, i sin ytterste konsekvens, et spørsmål om hvordan det representative demokrati skal funksjonere.

Vi kan ikke lenger samles på torget og ta avgjørelser ved håndsopprekking.

Hva blir oppdriften av en vingeklippet forvaltning? Er det så noen........

© Fredriksstad Blad