Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sykelønnsordningen har siden 1978 vært en bærebjelke i det norske arbeidslivet. Den sikrer full lønn fra første sykedag og gir økonomisk trygghet til arbeidstagere når sykdom rammer.

Dette er ikke bare en fordel for den enkelte – det er en nødvendig sikkerhet i et samfunn der uforutsette hendelser kan ramme hvem som helst.

Forslagene fra høyresiden om å svekke sykelønnsordningen rammer ikke de høytlønnede med solide buffere, men de som er mest sårbare.

Det er de med lavest utdanning, de med dårligst betalte jobber og de som sliter i fysisk krevende, manuelle yrker, som oftest blir sykemeldte. Dette er også de som allerede lever med minst økonomisk sikkerhet, uten oppsparte midler å lene seg på når sykdom rammer.

Er det virkelig denne gruppen som skal redde statsbudsjettet og bunnlinjen til bedriftene? Høyresidens kalkulatorpolitikk vitner om et kaldt og kynisk syn på arbeidsfolk. De aller fleste norske arbeidstagere har allerede full lønn under sykdom som en tariffestet rettighet.

Det betyr at det er en liten og utsatt gruppe som faktisk vil måtte leve med konsekvensene av et kutt. Høyresiden velger altså å gå løs på de svakeste i samfunnet for å spare penger – samtidig som skattekutt til de rikeste prioriteres.