Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Leder av samfunnsutvalget, Marianne Klever Næss, skriver:

«Høyre har gått til valg å rydde opp i kommuneøkonomien. I en dugnad må alle deler av kommunen bidra, i en begrenset periode. Dette gjelder også innenfor kulturområdet, som i år har fått reduserte rammer. Dette er ikke ment å være en varig situasjon. Men at kommunens dårlige økonomi får konsekvenser også for kultur er dessverre uunngåelig.»

Det er to ting i dette avsnittet som bør utfordres:

1) Det høres fint ut at alle må bidra i dugnaden, men er dette faktisk tilfelle?

Hvis vi ser på høyresidens budsjett og forslagene som nå kommer fra kommunedirektøren så er det nettopp barn og unge, kultur og de med minst ressurser som rammes.

Høyre og Co. freder administrasjonen, legger opp til økt byråkratisering, og har lagt tilbake det meste av det foreslåtte kuttet til politisk ledelse. Satt i perspektiv så er de to millionene høyresiden la tilbake til politisk ledelse mer enn nok til å dekke opp de ca. 800.000 som nå er foreslått fjernet i tilskudd til kunst og kulturtiltak.

HØR ILLE. BRA-PODDEN OM KUTTFORSLAGET HER:

Slike øvelser er det mange av i budsjettet.

Konklusjonen er at det så langt ikke stemmer at alle må bidra, for i Høyres verden er de som sitter øverst ved bordet fortsatt fritatt fra dugnaden.

2) Vil denne «dugnaden», som Høyre kaller det, bli kortvarig?

Nei, det er ingenting som tilsier at kommunenes økonomi vil endre seg nevneverdig i tiden som kommer, det henger i mye større grad sammen med nasjonale forhold enn ting vi rår over i vår egen lille landsby.

Selvfølgelig må kommunen ha god styring på økonomien, men hva som er god styring kan og bør diskuteres, mer om dette senere.

Realiteten i Kommune-Norge er at 3 av 4 kommuner melder om at de styrer mot merforbruk i 2024. KS har estimert at kommunene er underfinansiert med 15 milliarder. Regjeringen svarte med å øke tilskuddet til kommunene med 5 milliarder i 2024 og i 2025. Dette hjelper noe, men er langt unna målet.

I år er det stortingsvalg, hvis vi ser på hvordan partiene har stemt historisk så er det all grunn til å bli ytterligere bekymret for kommuneøkonomien fra 2026 hvis høyresiden vinner valget. Mye av underfinansieringen av kommunesektoren stamme nemlig fra Solberg-regjeringen.

Hva er god og ansvarlig økonomistyring?

Jeg kan sympatisere med den enkle løsningen om å se alle kutt uavhengig av hverandre og uavhengig av konsekvenser. Men så enkel er ikke verden, og ikke kommuneøkonomien. Vi er tjent med å ha politikere som evner å forstå dette.

De aller fleste kutt har ikke bare en innsparingseffekt, men også en kostnad. Og her resignerer høyresiden fullstendig. De virker nemlig ikke til å spørre seg «hva koster dette kuttet på kort og........

© Fredriksstad Blad