Per dags dato ligger en beklagelse like løst i luften som snøflakene som daler ned på våre rosenrøde kinn: «Unnskyld, kan jeg spørre om noe?», «sorry, kunne jeg bare kommet forbi her?» og «beklager for at jeg satte meg på hamsteren din».

Vi mennesker har en litt uheldig tendens til å slenge ut for mange beklagelser. Men hva er egentlig «greia» med det? Enkelt og greit er problemet med beklagelser at det ikke er noen som tilgir dem. Beklagelser har nesten mistet sin betydning fordi vi er så opptatt av dem, og det resulterer i at vi har sluttet å anerkjenne dem.

Vi må enten........

© Dusken