Som et notorisk surrehue hender det nærmest daglig at jeg mister telefonen min, nøklene mine eller noe så viktig som min egen sko. Jeg kan dermed erklære meg selv som ekspert innenfor sporten «miste eiendelene sine». En sport jeg blir spesielt god i etter en pils eller to. Er dette noe du kjenner deg igjen i? Vel, da har jeg en gladnyhet.

Trondheim er rett sted å være for et surrehue uten kontroll på tingene sine. Jeg var nylig ute på byen og ventet i dokø som den lovlydige borgeren jeg er. Jeg var utålmodig og brukte derfor telefonen som tidsfordriv. Plutselig skumpet noen borti meg og telefonen føyk raskt fra den trygge hånden min i retning steingulvet, noe jeg vil påstå at er kjent som en mobils verste fiende.

Jeg kunne føle pulsen min øke i takt med promillen min. Til min store glede kom det en fyr........

© Dusken