Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Drammensfjorden (Oslofjorden) står overfor en økologisk krise. Regjeringen har vedtatt en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden (Drammensfjorden) 2021–2026 med tiltak for å bedre tilstanden i fjorden. Det viktigste tiltaket er å redusere tilførsel av nitrogen og fosfor til vannmassene.

Oslofjorden/Drammensfjorden

Dette innlegget dreier seg om hele Oslofjorden fra Færder.

Ved Hurumlandet deler Oslofjorden seg i Drammensfjorden og Indre Oslofjord.

Et kompletterende tiltak som ikke er nevnt i planen, er marin næringsutvikling.

Oslofjorden er en del av Skagerrak, og utfordringene i fjorden påvirker miljøtilstanden i det større havområdet. Vannprøver tatt ved Grebbestad på den svenske vestkysten viser forurenset vann fra Oslofjorden (Drammensfjorden).

(PFS) er en unik og ny samarbeidsarena hvor fylker og regioner fra både Norge og Sverige – Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold og Västra Götalandsregionen – arbeider sammen for et friskt og produktivt Skagerrak med hovedvekt på marin næringsutvikling. Forumet er en sentral koordinator og bidrar til kunnskapsutveksling som styrker arbeidet for fjorden.

Tidligere kartlegginger viser at det er store muligheter i fjorden for å utvikle næringer som kan bidra både til verdiskaping og en forbedret økologisk tilstand. Dyrking av lavtrofiske arter som tang, tare, tunikater og skjell kan redusere overbelastningen av næringssalter som nitrogen og fosfor i vannmassene. Lavtrofisk betyr organismer langt nede i næringskjeden som får energi fra plankton, alger, sollys eller næringsstoffer i vannet.

Lavtrofiske

Lavtrofiske marine arter er arter som ligger lavt i næringskjeden.

SINTEF forsker på bedre utnyttelse av de lavtrofiske artene vi allerede kjenner til, som for eksempel tang og tare, krill og blåskjell, og nye lavtrofiske arter som det lille krepsdyret raudåte

Matfisk som laks, torsk og ørret ligger høyt i........

© Drammens Tidende