Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Medlemstallene i tros- og livssynssamfunn utafor Den norske kirke øker, mens nedgangen i Den norske kirke fortsetter (SSB). Det er ikke bare muslimer, men katolikker og andre kristne grupper som kommer med innvandringa.

Sjøl ikke de dagene noen bannere står utafor og vinker til meg, som for å si «vi er her for alle. Også du som tviler,» går jeg inn. Suppekirke, babysang, eller som de to siste ukene: En bønn som inngang i stillhet, hjulpet av en av byens musikere. Det høres ut som det er for meg. Jeg går ikke inn.

Siri Narverud Moen

Siri Narverud Moen skriver fast for DT om musikk, kultur og politikk, og om å være mamma i byen og naturen. Hun har tidligere bodd i Berlin, Oslo og Trondheim, og har kommentert estetikk og popkultur i en rekke nasjonale medier.

Eller. Jo. Jeg går inn på konserter, sjølsagt. Noen musikkopplevelser er aller best under høye tak og sjelers gang i veggene. Artist Susanne Sundfør har skjønt at hvis du spiller på kirkeorgelets premisser (og synger veldig sakte), skjer det noe med publikummet. Og så går jeg i begravelser. Ett år fikk den ene svarte capen min virkelig svingt seg. Jeg tøysa stillferdig med at det var «begravelseslooken». Besøkte flere kirker, for å ta farvel. Det blir jo litt mollstemt, å bare komme for å si farvel, takk for det som var. Hva med det som skal bli?

Jeg er blant dem som vokste opp utafor. Som hadde livssyn på skolen, som altså har syngi i så mange kirker, fordi jeg gikk i barnekor. Men som aldri folder hendene i bønn. Som skulle få velge sjøl, og valgte borgerlig konfirmasjon. Som har vært i opposisjon til mye av det den homofiendtlige, kvinneundertrykkende, ødeleggende kristendommen har vært brukt til. Av makthavere, eller bare av dem som misforsto godhet. Fortsatt mener jeg verden hadde vært bedre uten aggressiv misjon.

Som avkom av kultur-protestantiske nordeuropeere lever jeg sjølsagt i de rammene kristenarven setter for livene våre.

Og jeg veit ikke med deg, men jeg synes ofte det er lett i vår moderne hverdag å kjenne en lengsel etter noe mer. Det kan sågar ligne misunnelse, mot dem som........

© Drammens Tidende