Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tenk deg Emil, født i desember, og blant de yngste i klassen. Han sliter med å holde følge med eldre klassekamerater. Foreldrene ser at gutten, som klarte seg fint i barnehagen, nå ofte er urolig. Han faller utenfor.

Rett over gata bor Olivia, født tidlig på året. Hun har lenge gledet seg til å begynne på skolen. Hvis vi testet dem, ville Olivia ligge omtrent to år foran Emil i modenhet. Likevel skal både Emil og Olivia starte i samme klasse. Heldigvis har de en flink lærer som tilpasser undervisningen, men det er ikke vanskelig å se hvem som har størst sannsynlighet for å falle utenfor, både på skolen og i livet etter skolen.

De fleste barn begynner på skolen det året de fyller seks år, og slik bør det fortsatt være for de aller fleste. Likevel er noen barn ikke klare for skolestart på det tidspunktet systemet har bestemt. Dette rammer særlig barn som er født sent på året, og av de flest gutter. I dagens skolesystem gjør gutter det jevnt over dårligere, og en av forklaringene er forskjeller i modenhet. Fleksibel skolestart kan gi de minst modne elevene en bedre skolestart. Vi bør ikke lenger akseptere at barna våre skal betale prisen for at de skal passe inn i systemet.

Foreldrene bør, sammen med skolen og barnehagen, få avgjøre om barnet er klar for å begynne på skolen.

I dag er det svært vanskelig å få utsatt eller fremskyndet skolestart. Dagens ordning med påkrevd sakkyndig vurdering gjør nåløyet svært trangt. I dag får kun ca. 0,6 prosent utsatt skolestart hvert år. I nabolandet vårt Danmark praktiserer de fleksibel skolestart. Der utsetter mellom 10 og 15 prosent av barna, inkludert 50 prosent av guttene og 30 prosent av jentene født i desember.

Dette viser at dagens krav om sakkyndig vurdering forsterker normen om at alle må starte på skolen det året de fyller seks år – klare eller ikke. Selv om vi ikke kjenner alle effektene av fleksibel skolestart, er det vist mindre forskjell i grunnleggende ferdigheter mellom kjønnene i land med større fleksibilitet, som Danmark og Nederland.

© Drammens Tidende