Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag kveld forsvant en av de få bevarte sjøbodene langs Drammenselva i flammehavet.

Det var et nitrist skue å se flammene herje med et av byens mest særegne kulturminner. Nå ligger de solide tømmerstokkene igjen som aske ved elvebredden.

Folk er lei seg, uforstående og forbanna. For hvordan kunne det skje?

Også byens lokalhistorikere og kulturminneforkjempere fortviler.

Men det er også grunn til å stille noen kritiske spørsmål til ansvarlige myndigheter. Hvorfor har de ikke passet bedre på byens kulturarv? Hva har de egentlig gjort?

Det er foreløpig mange ubesvarte spørsmål i denne enkeltstående saken. Både om årsaken til brannen, og hva eier selv har gjort for å ta vare på og sikre bygget. Og hvordan tilsynet har vært.

Generelt er det lite kommunen eller andre myndigheter kan pålegge eiere som ikke tar godt nok vare på kulturminne de har kjøpt. Ofte for å spekulere. Vi ser eksempler på det hele tiden. At eldre hus står og forfaller, uansett om de har fått vernestatus både A, B og C.

Eiere som kjøper gamle hus har etvisst ansvar. Men å pålegge noen ansvar for vedlikehold med begrunnelse i tap av kulturmiljøverdier er så å si umulig med dagens lovverk.

Den nye kulturmiljøloven som nå er ute på høring, vil neppe endre så mye på det.

Så lenge lovverket er så svakt, peker pilen på........

© Drammens Tidende