Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Aldri tie. Aldri glemme, blir det sagt. I taler, minnemarkeringer og debattinnlegg. Fem år etter, ti år etter og nå 15 år etter.

Det høres så klisjefylt ut. Fire ord som har blitt brukt siden terroren rammet Utøya og i regjeringskvartalet.

Men hva betydde det? Har vi vært flinke nok til ikke å holde kjeft? Si ifra. Eller å lære av det fryktelige som skjedde?

15 år etter at 77 mennesker mistet livet til terror i Norge, har det vokst opp en hel generasjon som ikke har noen minner fra denne grufulle dagen, 22. juli 2011.

De kjenner ikke på minnene av sjokket, smerten, og frykten vi som nasjon opplevde denne forferdelige fredagen.

15 år er både kort nok tid for mange av oss til å huske hvor vi var, hva vi følte og gjorde. Men også lenge nok til at minnene og de sterke følelsene har bleknet.

Dagens 14-åringer har kanskje ikke noe forhold til det annet enn hva de har hørt på skolen.

I mellomtiden har Norge opplevd to nye høyreekstreme drapshendelser. Terrorangrepet i Bærum i 2019 og Kampen-drapet i 2025. Begge drapsmennene var inspirert av Anders Behring Breivik og andre høyreekstreme miljøer og personer.

Konspirasjonsteoriene om muslimer, kvinner og Arbeiderpartiet som 22. juli-terroristen hentet næring........

© Drammens Tidende