Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

For kort tid sidensto jeg fram i Drammens Tidende på grunn av en kommentar på Facebook-sida vår i Drammen SV. Han som kommenterte oppfordra andre til å gi meg bank. Avisa skal ha all ære for at de tok opp saken. Det samme skal alle støttende ha. Avisas lesere fikk vite at trusselen sendte meg ut i et tankespinn som ga meg ei søvnløs natt.

Den umiddelbare responsen var et stikk av følelsen jeg hadde de gangene jeg følte meg trua av vold i barndommen, på skolen og hjemme, eller seinere når jeg har følt meg trua på jobb. Trusler er ikke akkurat noe som gir oss godfølelsen, uansett hvem vi er.

Flere debattinnlegg og kronikker

Likevel var det som holdt meg våken ikke redsel for en ukjent kar med hissige tastefingre. Heller ikke at noen skulle være dumme nok til følge oppfordringa hans om å gi meg bank.

Det som gjorde meg urolig er tida vi lever i. Ei tid der hvor mange andre opplever mange flere trusler enn en hvit mann på 50 pluss. Når unge jenter, personer med minoritetsbakgrunn, personer med helseutfordringer eller homofile blir trua fra å delta i politikken av ukjente på nettet.

Hvordan skal vi få til å mobilisere folk til å jobbe for at Drammen skal bli en varmere og mer inkluderende by, når bøllene får ta ballegrep på ytringsrommet på byen vår? Er dette framtida vi ser for oss lokalt når globale «forbilder» som Trump, Putin, Netanyahu, Orban, Erdogan, Modi og Milei skal få bølle fritt? Jeg ble mørk til sinns. Det var derfor natta mi blei søvnløs.

© Drammens Tidende