Gammelt spøkelse i nye klær
Denne våren er det 75 år siden senator Joseph «Joe» McCarthy herjet som verst i USA. Han mente å se kommunister og folkefiender overalt og satte i gang et spetakkel uten like. Det skulle ta fire år å stanse ham.
Torbjørn Færøvik Torbjørn Færøvik er journalist, forfatter og tidligere utenriksmedarbeider i Arbeiderbladet og NRK. (Hilde Unosen)
Han skjelte ut politiske motstandere etter noter og satte merkelapper på høy og lav. De som protesterte, innså fort hvor håpløst det var. Tusener mistet jobbene sine. Mange, som Charlie Chaplin, valgte å forlate landet, andre tok sine egne liv.
I noen fryktelige måneder i 1950 og senere ble lov og rett kastet over bord og erstattet med farseaktige høringer og politisk hysteri. Mange mener å se påfallende likheter mellom McCarthy og dagens hardtslående amerikanske president.
De første årene gjorde han lite av seg, men i februar 1950 slo han så hardt i bordet at hele nasjonen våknet.
McCarthy la ikke skjul på sine metoder: «Til de av dere som ikke liker min tøffe taktikk, vil jeg minne om at enhver gårdsgutt vet hvordan han skal drepe en huggorm eller et stinkdyr. Vi bruker nevene, og det vil jeg fortsette med».
Han kom til verden på en bondegård i Wisconsin i 1908, utmerket seg i klasserommet og ble jurist. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i «The Marines» i Stillehavet. Vel hjemme ble han valgt inn i Senatet som republikansk representant.
De første årene gjorde han lite av seg, men i februar 1950 slo han så hardt i bordet at hele nasjonen våknet. I en tale i West Virginia hevdet han at USAs utenriksdepartement var infiltrert av kommunister.
«Jeg har en liste her», ropte han og viftet med et dokument. «En liste med 205 navn som utenriksministeren er gjort kjent med; de er medlemmer av kommunistpartiet, og likevel får de arbeide videre og forme departementets politikk.»
Neste dag skrek avisguttene seg hese. Den kalde krigen hadde pågått i flere år. I Sovjetunionen hadde Josef Stalin befestet sitt diktatur, i Øst-Europa var land på land blitt «folkedemokratier», og i Kina hadde Mao og hans kommunister nettopp grepet........
© Dagsavisen
