I neste uke blir han USAs nye utenriksminister. Han har i årevis profilert seg som en forkjemper for menneskerettigheter og demokrati, hjemme som ute. Nå får han den utakknemlige oppgaven å fronte Donald Trumps visjon om å overta Grønland og Panamakanalen – og mye mer. Snakk om rolleskifte.

Marco Rubio (53) etterfølger den tilknappede Antony Blinken, som de siste årene har forsøkt å temme problemland som Kina, Nord-Korea, Russland, Israel og Iran. Oppgavene han står overfor, virker uoverkommelige. Hvordan han kunne finne på å takke ja til Trumps tilbud, er fremdeles gåtefullt for mange.

«Donald Trump er en alvorlig trussel mot fremtiden til partiet og landet vårt», erklærte Rubio da han i 2016 kjempet om å bli republikanernes presidentkandidat. «Dette er ingen spøk. Det er på tide å slå tilbake, for jeg har sett Trumps skremmende side. Han står for det motsatte av hva det republikanske partiet og USA representerer.»

Med årene ble Rubio gradvis spakere i sin omtale av Trump. Han skjønte hvor vinden blåste og fant seg en ny plass det republikanske landskapet. Andre værhaner gjorde det samme. 11. november i fjor, en knapp uke etter at Trump var valgt til president, spurte CNN om han kunne tenke seg en rolle i den nye administrasjonen. «Jeg er til enhver tid interessert i å tjene landet mitt», svarte han. To dager senere kunngjorde Trump at Rubio var blitt tilbudt jobben som utenriksminister.

Les også: Bare én sol på Asias himmel

Rubio kom til verden i 1971 som sønn av kubanske immigranter. Familien hadde det ikke lett, men gutten ville opp og fram, studerte jus og meldte seg inn i det........

© Dagsavisen