David visste kanskje mer enn de fleste om det å klage til Gud når det var ille. Likevel var det han som snakket til sin sjel: «Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.» (Salme 43) Og David var den som sa: «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger!» (Salme 103)

Ser du spennet, ser du begge deler, gjerne i samme salme? David og de andre som skrev salmene, var mer ærlige enn vi kanskje våger. Salme 22 sier........

© Dagen