Vi er midt i den siste innspurten før fastetiden setter inn på onsdag. På engelsk kalles fastetiden for lent, som er gammelengelsk for våren. «Fasten er sjelens åndelige vår», sier kirkefaderen Jon Gullmunn – Johannes Chrysostomos.

De siste dagene før fasten har gamle, fargerike navn: fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Dette er den opprinnelige karnevalstiden. Selve ordet karneval betyr «farvel til kjøttet». Kjøtt heter nemlig carnis på latin, og i fastetiden avstår man tradisjonelt fra å spise kjøtt. Ikke fordi det er noe galt med å spise kjøtt, men på grunn av in-karnis-aksjonen. Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir vi avkall på å spise kjøtt. Når vi avstår fra noe godt, er det for å øve hjertet i frihet. Vi lærer å si: Gud, jeg trenger deg mer enn jeg trenger alt dette andre.

Jeg husker den første gangen jeg fastet fra sjokolade. Jeg var en utslitt småbarnsmor som sto desperat foran skapet med sjokoladen, der jeg prøvde å forhandle med Gud: «Men Gud, jeg trenger det sånn!» Da slo det ned i meg: «Men Gud, jeg trenger deg sånn!» Fasten avslører hvor ofte jeg leter på feil steder.

At fastetiden varer i 40 dager er ingen tilfeldighet. 40 er nemlig ventingens, botens og omvendelsens tall. I urhistorien leser vi at det regnet i 40........

© Dagen