Skal vi danne oss et rett bilde av Jerusalem i påsken på Jesu tid, må vi forestille oss veldige folkemengder i de smale gatene. Gamle kilder antyder 1,5 millioner pilegrimer – i en by som normalt bare hadde 100.000 innbyggere. Folk hadde overnattingssteder langt utenfor byen. Om morgenen toget de inn, om ettermiddagen ut igjen. Det er en slik trengsel vi må se for oss i denne teksten, som begynner slik:

12 Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem.

Leon Morris mener at folkemengden som nevnes i vers 12 («ho ókjlos polys») ikke er den samme som de to-tre folkemengdene nedenfor i vers 17–20. I vers 12 mener han det særlig var pilegrimer fra Galilea som flokket seg rundt Jesus. For de ville ha forholdsvis lett for å kunne prise ham som Messias, sitat:

13 Da tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

I vers 13 siterer folkemengden Salme 118,25f. Der står det hebraiske opphavet til hosianna-ropet: Hosjia na» = «Frels!» eller «Frels nå!»

Folk kunne utenat Salme 113–118. Det ble kalt «Hallel» og ble mye sunget under vandringene opp til Jerusalem. Hvor bevisst folk har villet anvende salmetekstens Messias-tanke på Jesus, er omdiskutert. På den andre siden er det ikke tvil om at Johannes refererer ordene fordi de nettopp sier sannheten om Jesus.

Dessuten føyde folk til karakteristikken «Israels konge» (hebr: «melec Jisrael»). Om folkemengden eventuelt ikke la fullt bokstavelig mening i dette uttrykket, er det igjen klart at Johannes........

© Dagen