I tekstrekkene heter kommende søndag ikke «første søndag etter påske», men «andre søndag i påsketiden», nemlig fordi selve påskedag nå regnes som første søndag i påsketiden. Prekenteksten faller i to deler. Første del (vers 24–29) skildrer Jesu møte med Tomas, nettopp på andre søndag i påsketiden.

I dette møtet nedkjempet Jesus Tomas’ tvil og erstattet den med trygg oppstandelsestro. Tekstens del to (vers 30–31) er Johannes’ oppsummering av formålet med Johannesevangeliet. Og der handler det også om å nå fram til trygg og sikker tro.

Foran vår tekst har Johannes beskrevet hvordan Jesus allerede påskedag om kvelden møtte ti av disiplene bak låste dører og oppmuntret dem til å komme til hektene igjen etter den lammende sorg-bedøvelsen. Men da var Tomas fraværende, sitat:

24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom.

25 De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro!

Johannes nevner på tre steder at Tomas hadde tilnavnet «tvilling» (11,16, 21,2 og her). Tilnavnet betyr antakelig at han var tvilling.

Setningen «Vi har sett Herren» handler naturligvis om oppstandelsen: «Vi har sett Herren oppstått.» Og det er oppstandelsen Tomas deretter nekter å tro på. Johannes siterer ham med en forsterket dobbel nektelse: Hvis ikke Tomas fikk se Jesus selv, ville han «overhodet ikke» (gr: «oú mée») tro.

Det bor deretter en voldsom tvile-kraft i Tomas’ tre vilkår: Han krever: (1) å få se naglemerkene, (2) å få stikke fingeren i........

© Dagen