Kapittel 13 i Markus-evangeliet omtales av og til som «Jesu Oljebergtale», eller «Den lille endetidstalen» (til forskjell fra de litt større endetidstalene i Matt 24 og Luk 21).

Kapittelet begynner med at Jesus og disiplene går ut av tempelet i Jerusalem. En av disiplene lar falle en imponert bemerkning om de enorme steinene i bygningskonstruksjonen. (Bygningsarbeiderne til Herodes holdt akkurat på med et stort reparasjons- og utbyggingsprosjekt. Moderne turister kan se disse enorme steinene, store som moderne busser. Man betaler litt inngangspenger ved Vestmuren og går så inn i tunnelen som går langs utsiden av den gamle Tempelmuren).

Trass i de imponerende steinene svarer Jesus at det ikke skal bli stein tilbake på stein av dette enorme byggverket (se vers 1–3).

Deretter sitter Jesus sammen med fire av disiplene på Oljeberget. Der har de utsikt tvers over Kedrondalen tilbake mot tempelet. Og disiplene spør nå Jesus om når tempelets ødeleggelse skal skje og hvilke tegn som skal varsle det. Jesus svarer med den talen som fyller resten av vårt kapittel.

Kapittel 13 byr foran vår tekst på noen krevende tolkningsspørsmål. Jesus advarer oss mot falske messiaser (vers 5–6) og påminner om krig, jordskjelv, hungersnød og opprør (vers 7–8). Men det er bare «begynnelsen på fødselsveene». For det skal også komme forfølgelser, og dessuten en forangående forkynnelse av evangeliet til alle folkeslag (vers 9–10).

På den ene siden svarer altså Jesus på et konkret spørsmål etter tegn foran tempelets fall. Det skjedde som kjent i det som romerne kalte «Den store jødiske krigen» år 66–70 e.Kr. Men på den andre siden har tegnene Jesus skildrer, samtidig........

© Dagen