Teksten inneholder en dialog, pluss lignelsen om den barmhjertige samaritanen. Dialogen kommer først:

25 Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

Bibelen deler «de skriftlærde» («grammatéis») i to: «de lovkyndige» («nomikói») og «lovlærerne» («nomodidáskaloi»). Vår hovedperson er spesialist på Moseloven og rabbinsk tradisjon. Men han er neppe praktiserende rabbi (lovlærer). Den lovkyndige «fristet» Jesus. Noen tolker det som tegn på fiendtlighet. Men det trenger ikke bety noe mer enn at han utfordret Jesus til faglig dialog.

Den vennlige tonen i Jesu svar tyder på dette siste. Den lovkyndiges spørsmål bærer preg av gjerningsrettferdiggjørelse. Med uttrykket «arve evig liv» mener Skriften det samme som «arve Guds rike», «bli frelst», «bli kjent rettferdig», «bli født på ny», og så videre. Jesus svarer med et motspørsmål:

26 Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?

Slik styrer Jesus samtalen i retning av den normkilden begge har felles: Moseloven. Dermed peker dette verset på skriftprinsippet. Guds ord alene skal stille opp trossetninger, og ellers ingen, ikke engang en engel. Uttrykket «hvordan leser du» betyr antakelig: «sitér». Den lovkyndige vet å svare:

27 Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!

I dette svaret fins det to Moselovsitater. Det første er fra 5. Mos 6,5, budet om å elske Herren. Det andre er fra 3. Mos 19,18b, budet om å elske vår neste. Den lovkyndige sier altså at vi arver evig liv ved å holde det........

© Dagen