Kommende søndag heter «Kristi Forklarelsesdag», og meningen med ordet «forklarelse» skal vi se på nedenfor under vers 29 og 31. Beretningen om Jesu forklarelse på fjellet står å lese hos fire forskjellige, nytestamentlige forfattere: Matteus, Markus, Lukas og Peter (Mt 17,1ff, Mk 9,2ff, 2. Pet 1,17ff, se også Jh 1,14b og Åp 1,13ff). Tekstens intensjon, og søndagens hovedformål, er å gi oss et bilde av Jesu skikkelse og person i herliggjort himmelsk form. Slik beskriver Lukas det som skjedde:

28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.

29 Og mens han ba, ble ansiktet hans annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite.

Tradisjonen sier at det var Taborfjellet Jesus tok de tre disiplene med opp på. Men det var nok heller Hermonfjellet. Jesus befant seg, ifølge tekstsammenhengen i de tre første evangeliene, ved Hermonfjellets fot da Peter, en uke før vår tekst, avla sin glade bekjennelse.

Det greske ordet som hos Matteus og Markus er oversatt med «forklare», heter «meta-morfó-ein» (= skifte utseende, bli forvandlet/transformert, sammenlign fremmedordet «metamorfose» = omforming). I vår tekst velger Lukas et annet og mye enklere gresk uttrykk: Jesu ansikt «ble annerledes å se til» («to eídos … héteron egéneto»). Og det uttrykket beskriver nøyaktig samme sak. Konkret skriver Matteus og Markus at Jesu ansikt begynte å skinne som solen. Alle tre skriver om hvor skinnende hvite Jesu klær ble.

Og dette er altså meningen med uttrykket «Jesu forklarelse». Det handler om at Jesus under jordelivet........

© Dagen