Nyttårsdag har i den kirkelige kalenderen tilnavnet «Jesu navnedag». Det har sammenheng med at både første og andre rekkes evangelietekster fremholder den frelseshistoriske betydningen Jesu navn har.

I år er det en Lukas-tekst vi har fått som nyttårsdagstekst. Den er kirkeårets korteste prekentekst, bare ett eneste vers. Til sammenligning står andre rekkes tekst i Matteus-parallellen (Matt 1,20b–21). Den består i alle fall av halvannet vers.

Om Matteus-parallellen er det blitt sagt at den forteller historien om Jesu navngivning så å si fra Josefs synsvinkel. Til sammenligning forteller Lukas historien fra Marias synsvinkel. Budskapet er det samme hos begge. Jesu navn er bærer av selve kjernen i Bibelens frelseshistoriske budskap. Men vinkling og tekstsammenheng belyser budskapet på hver sin måte.

I vår Lukas-tekst er det blant annet et poeng at hele barndomsavsnittet (Luk 1,5–2,52) utgjør én stor fortellingsblokk. Og der sammenligner Lukas Jesu barndomshistorie avsnitt for avsnitt med barndomshistorien til Døperen Johannes. I Luk 1,59–66 fortelles det om Døperens omskjærelse og navngivning på den åttende dagen. I vår lille tekst får vi så det fortellingsmessige motstykket i Jesu barndomshistorie.

Døperens far, presten Sakarja, hadde til å begynne med tvilt på engelens budskap (Luk 1,18). Men deretter demonstrerte han sin tro ved å fastholde det navnet som engelen hadde nevnt (se Luk 1,13 og 1,63). Til sammenligning kan Lukas beskrive den tilsvarende historien om Jesu omskjærelse og navngivning i bare ett eneste vers. For både Josef og Maria trodde tillitsfullt på engelens ord og ga Jesus akkurat det navnet som de hver for seg hadde fått bud fra engelen om å gi........

© Dagen