Nyttårsdag har i den kirkelige kalenderen tilnavnet «Jesu navnedag». Det har sammenheng med at både første og andre rekkes evangelietekster fremholder den frelseshistoriske betydningen Jesu navn har.

I år er det en Lukas-tekst vi har fått som nyttårsdagstekst. Den er kirkeårets korteste prekentekst, bare ett eneste vers. Til sammenligning står andre rekkes tekst i Matteus-parallellen (Matt 1,20b–21). Den består i alle fall av halvannet vers.

Om Matteus-parallellen er det blitt sagt at den forteller historien om Jesu navngivning så å si fra Josefs synsvinkel. Til sammenligning forteller Lukas historien fra Marias synsvinkel. Budskapet er det samme hos begge. Jesu navn er bærer av selve kjernen i Bibelens frelseshistoriske budskap. Men vinkling og tekstsammenheng belyser budskapet på hver sin måte.

I vår Lukas-tekst er det blant annet et poeng at hele barndomsavsnittet (Luk 1,5–2,52) utgjør én stor fortellingsblokk. Og der sammenligner Lukas Jesu barndomshistorie avsnitt for avsnitt med barndomshistorien til Døperen Johannes. I Luk 1,59–66 fortelles det om Døperens omskjærelse og navngivning på den åttende dagen. I vår lille tekst får vi så det fortellingsmessige motstykket i Jesu barndomshistorie.

Døperens far, presten Sakarja, hadde til å begynne med tvilt på engelens budskap (Luk 1,18). Men deretter demonstrerte han sin tro ved å fastholde det navnet som engelen hadde nevnt (se Luk 1,13 og 1,63). Til sammenligning kan Lukas beskrive den tilsvarende historien om Jesu omskjærelse og navngivning i bare ett eneste vers. For både Josef og Maria trodde tillitsfullt på engelens ord........

© Dagen