Treenighetssøndagen setter Guds treenighet i fokus, sammen med misjon, dåp og dåpsopplæring. Matteus skriver:

16 Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde satt dem stevne.

Disiplene adlyder her et bud fra Jesus (se 28,7 10 sml. 26,32) om å dra til et nærmere avtalt fjell i Galilea. Vers 16 nevner bare de elleve. Men avsnittet som helhet tyder på at de dro sammen med mange andre, kanskje alle de 500 som Paulus nevner i 1. Kor 15,6.

17 Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham. Men noen tvilte.

Synet av Herren som oppstanden var utvilsomt en skarp kontrast til synet av Herren som korsfestet og døende. Åpenbart har møtet overveldet mange av de tilstedeværende med visshet om Jesu guddomsmakt. Det gjorde dem til tilbedere. Slik bør vi alle reagere i møtet med Den Hellige og Oppstandne.

På den andre siden var det i flokken også noen som «tvilte». Det greske verbet «distádsein» kan bety enten «tvile» eller «nøle». Leon Morris anbefaler oversettelsen «men noen nølte», det vil si, de unnlot å møte Herren med tilbedelse. Da kan de ha nølt (1) fordi de var usikker i oppstandelsesspørsmålet eller (2) fordi de var usikker i spørsmålet om Jesu guddommelighet eller (3) fordi de var usikker på om det var rett å tilbe. Alle disse grunnene kan naturligvis tenkes.

Men alle begrunnelses-alternativene svarer omtrent like godt også til oversettelsen «noen tvilte», som er det greske verbets hovedbetydning. Antakelig var det ikke noen av de elleve som tvilte. For blant dem var til og med Tomas på dette tidspunktet blitt overbevist. Men noen av de andre........

© Dagen