Midtveis i Mark 5 er der to, delvis sammenflettede, underfortellinger. Den første handler om synagogeforstander Jairus og hans tolv år gamle datter. Der er det blant annet et poeng at Jesus og en stor folkemengde følger med Jairus’ hjem til den døende lille piken. Antakelig må vi tenke oss at folk gikk fort, eller småløp, fordi det hastet så sterkt.

Men på veien til Jairus’ hus utfolder så den andre underhendelsen seg. Den står midt i Jairus-avsnittet. Og den begynner slik:

25 Der var også en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år.

26 Hun hadde lidd meget under mange leger. Alt det hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet, det var heller blitt verre med henne.

27 Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.

Både Matteus, Markus og Lukas forteller om henne, men Markus gir oss flest detaljer. Ingen av dem forteller hvem kvinnen var. Men i den oldkirkelige tradisjonen mente man siden å kunne fortelle følgende om henne: Hun het Berenike. Koptisk og latinsk tradisjon gir henne i tillegg navnet Veronika. Kirkehistoriker Evsebius skriver at hun bodde i Cesarea Philippi. En senere tradisjon hevder at hun var prinsesse fra Edessa. Vi kan for så vidt mene hva vi vil om disse tradisjonene. De inngår i en bred og voksende strøm av oldkirkelige legendedannelser.

Kvinnen led av en blødningssykdom. Markus gir oss ikke noe avgjørende argument i drøftelsene om en mer nøyaktig diagnose. Sykdommen var i seg selv ille nok for henne. For den hadde vart i 12 år. Fra forskriften i 3. Mos 15,25–33 vet vi dessuten at den hadde dramatiske sosiale konsekvenser. Den gjorde henne vedvarende uren, med tung........

© Dagen