Den ukuelige oppstandelsesgleden
På fjerde søndag i påsketiden vender vi blikket bakover mot et avsnitt i Jesu store avskjedstale kvelden før korsfestelsen. Avsnittet begynner med noen tidsbegreper som kan forvirre:
16 Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Og om en liten stund igjen skal dere se meg. (For jeg går til Faderen.)
Dette verset er antakelig Jesu sammenfattende oppsummering av alt det han har sagt i avskjedstalen like fra 14,1 og hit. Men særlig tar det opp tråden fra 16,4–6.
Ordlyden i vers 16 er tekstvitenskapelig omtvistet. Håndskriftsflertallet har i hovedsak samme ordlyd i vers 16 som i vers 17. Men et lite mindretall (p66, Sinaiticus, Vaticanus og noen egyptiske oversettelser) utelater den lille setningen jeg har satt i parentes. (Se også parentesen nedenfor i vers 17.) Selv tror jeg setningen hører med.
Før vi prøver å tolke de to vanskelige tidsangivelsene, må vi se på hvordan Johannes skildrer disiplenes forvirring:
17 Da sa noen av disiplene hans til hverandre: Hva mener han med dette som han sier til oss: Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, og om en liten stund igjen skal dere se meg, og: (for) jeg går til Faderen?
18 De sa derfor: Hva betyr dette som han sier: En liten stund? Vi skjønner ikke hva han taler om.
Nå spørs det om vi kan forstå de to tidsangivelsene bedre enn disiplene: Det første «om en liten stund» sikter enten (1) til Jesu død eller (2) til Jesu himmelfart. Det andre «om en liten stund igjen» sikter enten (a) til Jesu oppstandelse eller (b) til Åndens komme pinsedag eller (c) til Jesu gjenkomst på den........
