På tredje søndag i fastetiden har fasteteksten flere lærerike måter å fokusere på disippelutholdenhet i prøvelser. På den ene siden roser Jesus disiplene for utholdenheten deres sammen med Jesus i prøvelsene hans og lover dem kongelige gaver. På den andre siden advarer Jesus Peter og disiplene mot en forestående satanisk prøvelse. Men i det Jesus advarer, har han også hjelp å tilby.

Foran vår tekst skildrer Lukas påskemåltidet på skjærtorsdag og Jesu innstiftelse av nattverden. Under måltidet fant det også sted en disippelsamtale. Den handlet først om hvilken disippel det kunne være som samme natt skulle begå svik mot Jesus (vers 21–23). Deretter korrigerte Jesus en disippeltrette om hvem av dem som skulle gjelde som størst (vers 24–27).

Jesu disippelkorreks er bakteppe for Jesus forbløffende anerkjennende ord til disiplene i første vers av vår tekst, sitat:

28 Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i prøvelsene mine.

Vi bør ikke tenke smått om disse anerkjennende ordene. Jesus mener dette helt alvorlig. Trass i den kjødelige småkranglingen er tiden for Jesus nå inne til å oppsummere for disiplene hva de faktisk har gjort i de tre disippelårene: De har «holdt ut» (dia-ménoo = «bli værende tvers igjennom» = «holde ut») sammen med Jesus i prøvelsene hans. Jesus fortsetter slik:

29 Jeg overgir riket til dere, slik som Far min overga det til meg,

30 for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Her må vi først se på verbet «overgi» (gr: dia-títheemi = plassere/sette/legge (noe) tvers igjennom (noe) = overgi). Verbet beskriver en overdragelsesprosess, for eksempel en testamentarisk........

© Dagen