Etter gammel fasteskikk hadde fjerde søndag i fastetiden tilnavnet «midtfastesøndag» eller Brødsøndagen. Halvveis i fastetiden fokuserte tekstene på det velsignede brødet fra himmelen: Jesus selv. Tilnavnet er nå blitt borte fra de nye tekstrekkene. Men saken er fortsatt i behold i de forskjellige tekstene.

Kapittel 6 i Johannesevangeliet er svært langt. Det begynner med beretningen om Jesus som metter 5000 i ødemarken og fortsetter med disiplenes sjøreise og Jesu vandring på sjøen. Prekenteksten vår forteller deretter hva som skjedde neste dag:

24 Men da folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene hans, gikk de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.

25 Og da de fant ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham: Rabbi, når kom du hit?

26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette!

Folk spør i vers 25 etter Jesu reisemåte over sjøen. De hadde sett disiplene gå om bord i én båt og de hadde sett at det bare manglet én båt. Derfor ante de tydeligvis at Jesus måtte ha krysset Galileasjøen på en uforklarlig måte. Men Jesus svarer, som vi ser i vers 26, ikke på spørsmålet deres (det gjør derimot apostelen Johannes i vers 22–23 like foran vår tekst).

I stedet forteller Jesus folkemengden i vers 26 den virkelige grunnen til at de selv dro over Galileasjøen. De hadde opplevd et brødunder, men det hadde bare beveget dem til å lete hos Jesus etter en jordisk løsning på menneskenes klassiske brødbekymringer. På lignende måte må Jesus få avsløre også vår inngrodde materialisme.

I det........

© Dagen