Teksten inneholder en helbredelsesberetning (vers 1–9a) og en strid om sabbaten (vers 9b–15). Som alltid hos Johannes er underet å forstå som et «tegn», det vil si, som et vitnesbyrd om Jesu guddommelig herlighet. Det betyr at underet skal hjelpe oss til å identifisere Jesus rett som både sann Gud og sant menneske. Johannes innleder søndagsteksten slik:

1 Etter dette var det en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem.

2 Ved Saueporten i Jerusalem er det en dam som på hebraisk heter Betesda. Den har fem søyleganger.

Antakelig er grunntekstens adjektiv «Den saueaktige» ment som navn på samme byport som Nehemia omtaler i 3,1 og 12,39, nemlig «Saueporten».

Dammen i vers 2 kalles i Flertallsteksten «Betesda», et navn som tradisjonelt har vært oversatt «barmhjertighetens hus». Mange har fremholdt navnets betydning i prekener over denne teksten. Nå er det riktignok ikke få av de eldste tekstvitnene som har andre varianter av navnet (med andre betydninger). NA-teksten leser «Beth-tzaida». Såkalt «vestlig» tekst har Bel-tsetha. Men i Qumran fant man en rull som kalles Kopperrullen. Den stadfester Betesda-navnet i dualis (= grammatisk «totall»): «Beth Esjdatajim», «huset med de to vannkildene».

Mange turister i Israel har sett ruinene av Betesda. De ligger i det nordøstlige hjørnet av Gamlebyen i Jerusalem, ikke langt fra nettopp Saueporten. Det dreier seg om to dammer ved siden av hverandre. På alle fire sider hadde de hver sine rekker med søyler. Den femte søylerekken gikk mellom de to dammene. Derav uttrykket i vår tekst: «fem søyleganger».

Slike nøyaktige, geografiske opplysninger har........

© Dagen