Norske kristne er stort sett svært uvitende om grunnen til at jøder (og Jesu disipler) feirer (og feiret) pinse. Jødisk pinse, «Shavuot», feires til minne om at Israel fikk Loven på Sinai. Jødisk pinse er altså en Hellig Skrifthøytid, en Bibelhøytid. Under jødisk pinse kan man se ortodokse jøder danse i gatene mens en av dem bærer Thora-bokrullen.

Og vi burde tenke analoge tanker om den kristne pinsehøytiden. For kristen pinse feires til minne om at Jesu disipler fikk Den Hellige Ånd. Men det Ånden så gjorde, var jo å utruste dem med Guds ord. Derfor bør også kristen pinse være en Hellig Skrift-høytid, ved siden av å være en Hellig Ånd-høytid.

I vers 22 har en disippel akkurat spurt Jesus hvorfor han åpenbarer seg bare for disiplene. Hvorfor kan han ikke like godt stå fram som Menneskesønnen på himmelens skyer, fullt synlig for hele verden, slik som han varslet i Matt 24,30?

23 Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

24 Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.

Poenget i Jesu svar er at han vil åpenbare ordet sitt i en ramme av kjærlighet. Jesus åpenbarer seg for mennesker som elsker Jesus. Og kjennetegnet på at de elsker Jesus, er at de «holder Jesu ord». Kjærlighetsbegrepet er altså ikke sentimentalt og føleri-betont, men aktivt, handlingsorientert og båret av bibeltroskap.

Jesus tegner dessuten i vers 23 bilde av en kjærlighetens familiekrets. For også Faderen skal elske disipler som holder Jesu ord. Jesus bruker ordet «vi» om seg selv og........

© Dagen