Med prekenteksten om Jesus i Getsemane er første søndag i fastetiden enda mer av en utblikksøndag mot Jesu lidelseshistorie.

Det var vår tekst som i 1860 inspirerte den amerikanske forkynneren Edward P. Hammond til å skrive salmen «Hin time i Getsemane». Han skrev den under et besøk i selve Getsemanehagen. På norsk er det en utbredt oppfatning at det er den nynorske teksten som er best: «Du sorgtyngd inn i hagen kom/Og stridde sårt for oss./Du tok vår synd, vår død og dom,/Du bar det til din kross.»

Hos Matteus skildres Peters overmodige forsikring om aldri å svikte Jesus, like foran vår tekst. Deretter skriver Matteus slik:

36 Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be!

37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham.

Stedsnavnet Getsemane heter på arameisk Gat Sj’manei. Det er i Joh 18,1 vi leser at det var en hage. Navnet tyder på at den kan ha rommet både oliventrær og en oljepresse. Som åsted for Jesu tunge bønnekamp fremtrer Getsemanehagen som kontrast og motstykke til Edens hage, der den første Adam falt i synd (sml. Rom 5,12ff).

De tre følgesvennene i vers 37 er Peter, Jakob og Johannes. I likhet med Peter, hadde også Jakob og Johannes avgitt nokså skråsikre løfter om å kunne «drikke samme beger» som Jesus (se episoden i Matt 20,20ff).

Slik fortsetter Matteus:

38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg.

I dette verset ordlegger Jesus seg nokså likt med Salme 42,6 11 og 43,5. «Min sjel» er en svært inderlig bibelsk måte å omtale seg selv på. Uttrykket «bedrøvet........

© Dagen