Salmenes bok er en bønnebok full av klage og takk, tillit og tro, jubel og fortvilelse, lengsel og skuffelse.

Hele spekteret av følelser finnes. Og det er dette som gjør den til en kraftfull sjelesørger. Ingen bok i Bibelen brukes så ofte i sjelesorg som Salmenes bok!

Noen eksempler setter meg på sporet:

Salme 73 skildrer sangeren Asafs store troskrise. Han levde med Gud, men opplevde at ikke-troende venner var uten plager. Selv slet han med store frustrasjoner.

Asaf gjenvant visshet og glede. Skildringen hans skaper gjenkjennelse. Vi blir med ham til det forløsende punktet der han sier: «Men for meg er det godt å holde meg nær Gud.»

Salme 8 taler rett inn i situasjonen til unge med lav selvtillit. David var imponert over stjernehimmelen. Når han så den, ble han selv så veldig liten: «Hva er da et menneske, at du kommer ham i hu … Du gjorde ham lite ringere enn Gud …» Plutselig så han at han var en privilegert skapning, et menneske som Gud på en særlig måte tok seg av.

Salme 13 skildrer Davids nød i perioder da Gud virket taus. Mange har i livskriser opplevd det samme og nettopp hos David funnet dristige ord å bruke for å adressere klagen til Gud selv:

«Hvor lenge, Herre? … vil du skjule ditt åsyn for meg?»

For meg er Salme 23 er den mest trøstefulle av alle. Ordene........

© Dagen