I påskeberetningen møter vi mange aktører. Nå før påske har jeg spurt meg selv hvilken motivasjon de ulike aktørene hadde. Hva motiverte de ledende jødene og Pilatus i rettsprosessen mot Jesus? Og hva motiverte Jesu disipler i de rollene de kom til å spille?

Noe av det viktigste sies rett ut i Joh 5,18: «Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud» (Joh 5,18).

Vi kan kalle dette en religiøs motivasjon. Jesus spottet jo Gud ved å omtale seg selv som Guds Sønn! Pilatus forsto forresten at jødenes ledere hadde mer enn en religiøs motivasjon. «Han visste at det var av misunnelse de hadde utlevert Jesus» (Matt 27,17–18).

Judas var drevet av pengebegjær: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere? spurte han overprestene. De betalte ham tretti sølvpenger» (Matt 26,14–15). Judaskysset kunne ikke viske bort pengebegjæret.

Men også de andre disiplene sviktet. De lot seg styre av en annen drivkraft enn lojaliteten til Jesus. Jesus sa på forhånd: «I natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står........

© Dagen