Det er bibeltime på Misjonshuset. Den handler om profeten fra Gat Hefer. Jona. Han er på et skip med kurs vestover. Til sjøfolkene har han innrømmet: Jeg flykter fra Gud.

Og hva skjer?

Jona får erfare noe han dypest sett har ant: Det er ikke mulig å flykte fra Gud. Gud sender en storm. Sjøfolkene er skrekkslagne, mens Jona innrømmer sin skyld: Kast meg over bord, for Gud har innhentet meg.

Det gjør de. Nølende. Det blir blikk stille. Sjøfolkene skjønner at de har med den levende Gud å gjøre. De ofrer til ham og gir løfter.

Dette var et glimt fra den første teksten. Men bibeltimeserien i Ytre Enebakk skulle omhandle alle kapitlene i Jonas bok.

På den andre bibeltimen ble Jonas kamp med kallet hovedtema. Han ble underfullt reddet av Gud da en stor fisk slukte ham. Der inne fikk han reflektere over situasjonen. Men han lovpriste han – i takk for hans storhet og frelse. Fiskens buk skulle ikke bli Jonas tragedie. Den var starten på Guds frelsende gjerning:

Den tredje dagen ble han spydd opp på land.

I dag smiler mange av denne fortellingen. Det gjorde ikke Jesus. Han tok den på alvor. Det som skjedde med Jona,........

© Dagen