Søndagsmorgenen ser omtrent lik ut i de fleste norske menigheter: En pastor ønsker velkommen, leder gudstjenesten, forkynner, tar de pastorsamtalene som måtte trenges – og sitter gjerne i menighetsstyret også. Han er menighetens ansikt utad, dens administrative leder og dens åndelige far på én og samme tid. Det er blitt så naturlig at vi knapt stiller spørsmål ved det.

Men er dette hva Det nye testamente beskriver?

Jeg vil hevde at svaret er nei – og at vi gjør klokt i å spørre oss hvordan vi havnet her, og hva det koster oss.

© Alt innhold er opphavsrettlig beskyttet. Kopiering av materiale fra Dagen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale. Dagen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Pressens faglige utvalg Redaktørplakaten Personvern og informasjonskapsler Dagens etiske husregler

Administrerende direktør:Christer Skoge

© Dagen