Jeg har tenkt på et verb jeg ikke har hørt det snakkes så mye om. Midt i dagens vrimmel av viktige og uviktige ting som skjer, så har jeg smakt litt på det å skjelne.

Jesus snakker i Markus 4,12 om at; «de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå …»

Det er ikke enkelt å skjelne så klart og tydelig at man greier å identifisere og bestemme seg for hva som sant og godt. Vi må ta så mange valg hele tiden. Noen er viktige og andre ikke. Det som er påtakelig, er at vi lever i en verden hvor skillet mellom det som er viktig og vesentlig og det uvesentlige fort kan viskes ut.

Ikonene på våre mobilapper har alle samme størrelse, enten de inneholder bilder av de vi er glade i, Bibelen, Instagram eller betalingsapper for parkering. Ingen er fremhevet som mer viktig enn noen andre. De er alle like store. Den viktige dødtiden har nesten forsvunnet. Rastløst fyller vi den med det som napper i nysgjerrigheten vår, når mobilvarsler signaliserer at noe nytt skjer.

Hvordan kan vi lære oss hva som virkelig er viktig? Livet kommer ikke i ferdige pakkeløsninger eller ferdigmoduler, det må leves og settes sammen bit for bit. Biter jeg må bygge selv, deler jeg bygger sammen........

© Dagen