Noe må skje, sa de. Det var ikke dette de mente.

Anonyme, men sentralt plasserte kilder i Arbeiderpartiet har de siste månedene jobbet for å bygge opp et press som skulle føre til at partilederen enten trakk seg eller ble kastet. Kronprinsessen Tonje Brenna skulle krones, ikke bare til partileder, men også som statsminister og statsministerkandidat et halvt år før stortingsvalget.

Nå har Støre mistet regjeringspartner Senterpartiet. Men han står igjen som en vinner. Opprøret internt er knust, Støre er Arbeiderpartiets statsministerkandidat også ved høstens valg. Og etter at Senterpartiet gikk ut av regjering fordi de ikke ville innføre tre EU-direktiver som verken påvirker strømprisen eller nasjonal kontroll, innfører Støre ny politikk som er mye viktigere for nettopp disse punktene. Det er kanskje strømbrudd i regjeringen, men Støre har fornybar energi.

Interne motstandere har de siste dagene mumlet om alvorlige anklager: At Støre skal ha utløst krisen i regjeringen for å redde sitt eget skinn. Logikken er som i filmen «Wag the Dog» med Robert de Niro og Dustin Hoffmann. Den amerikanske presidenten havner i en sexskandale to uker før valget, og hanker inn en produsent for å konstruere en krig som skal gi ham positiv oppmerksomhet. Om en ettpartiregjering var Støres PR-stunt, virket det i så fall perfekt. Men effekten var en for ham heldig bivirkning.

Jonas Gahr........

© Dagbladet